Åpen e-post

til barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet

Viser til din tale/artikkel av 04.03.2010 der du tar opp de problemer som er i det Norske barnevern av i dag.

Det er ikke til å stikke under en stol at det er store problemer i barnevernet i dag, men de løsningene som du her har kommet frem til er ikke tilfredstillende.

Dette er et todelt problem, og så lenge det er kun en side som får komme med forslag til løsninger så vil dette problemet vi nå ser i barnevernet bare vokse og vokse.

Det jeg og mange med meg savner i denne debatten er foreldrene til disse ungene som barnevernet setter inn tiltak ovenfor. Vi begynner nå å bli en ganske stor gruppe og gjennomgangs tonen er at folk føler seg tråkket på og overkjørt av barnevernet.

Dette er åpenbart et stort problem, hvorfor gjøres foreldrene til fiender?

Hvorfor ikke heller prøve å gjøre foreldrene til en resurs?

Hvorfor blir øvrig familie totalt oversett som resurs?

Og sist men ikke minst, hvorfor er fosterhjem det tiltaket som ofte blir prøvd først?

Dette er en trend vi må vekk fra umiddelbart. Her må det inn en holdningsendring hos de som jobber innen barnevern.
Familien må settes mye høyere enn det som er tilfellet i dag.
Jeg har jobbet med dette problemet nå i 4 år, og jeg har kommet i kontakt med mange foreldre som er i en fortvilt livssituasjon pga barnevernet. Og det som er den røde tråden i dette er nettopp dette at situasjonen kunne ha vært løst bare barnevernet hadde vært litt mer imøtekommende og tatt med foreldrene på "laget" i stedenfor å gjøre de til fiender. For foreldrene er jo kun ute etter barnas beste og selvsagt interisert i hjelp om hjelpen føles riktig og har den virkningen som er ønsket i den situasjonen. En omsorgsovertakelse MÅ være siste utvei, og da skal nermeste familie kontaktes først.

En annen ting jeg savner i dette er oppfølgningen av foreldrene etter en omsorgsovertakelse. Den er eksisterer ikke. Og dette er synd og ett klart brudd på loven om barnevern. Selvsagt skal foreldrene ha oppfølgning og barnevernet er plikyig til å skaffe hjelp og legge forholdene til rette sånn at barna skal returneres til hjemmet så snart som mulig. Men det som skjer i alle de tilfellene jeg har vært bortig, er det motsatte. Barnevernet går inn, ofte med politiet til hjelp, og tar barna fra foreldrene med makt. Dette må vi alle være enige i at er meget skadelig både for foreldre og ikke minst barna. Dett vil, uten tvil påføre barna store traumer som de må slite med resten av livet. Dette er også noe av problemet når det kommer til hvor godt disse barna klarer seg når de blir voksne.

Og barnevernet med fylkesnemndas hjelp, hindrer barn og foreldre kontakt, dette under unnskyldningen at barnet trenger å knytte seg til sine fosterforeldre. Denne tilknytningen skal ikke opparbeides da hensikten med tiltaket skal være å hjelpe foreldrene til å komme i en slik posisjon at de kan ha omsorgen for barnet selv. Så det som da må skje, er at barnevernet passer på at kontakten mellom biologiske foreldre og barna er god og så ofte som mulig, så må barnevernet hjelpe foreldrene til å løse de problemer som gjorde tiltak nødvendig.Og da tenker jeg på et samarbeid mellom de forskjellige etater innen stat og kommune.

Om dette hadde vært dagens virkelighet, så hadde en rekke problemer inne barnevernet vært løst:
1. mangelen på fosterhjem.
2. mangelen på resurser.
3. vi slipper alle disse unge voksne som faller utenom pga vanskelig oppvekst innen barnevernet.

Slik jeg ser det er dette ett samfunnsnyttig tiltak, få inn oss foreldre på råd, vi har følt dette på kroppen og vi har masse verdigfull erfaring som vi er mer enn villige til å dele med staten i dette så utrolig viktige tema.
Jeg stiller opp med en gang, med mine erfaringer.
Jeg har selv mistet 4 unger til barnevernet, i mitt tilfelle på en falsk psykriatisk diagnose som jeg, ved hjelp av psykiatrien tilbakeviste, men som barnevernet ikke var villig til å annerkjenne.
Jeg har hele tiden etterlyst hjelp og tiltak fra barnevernets side så jeg kunne få jentene hjem. Dette har barnevernet konsekvent og meget effektivt motarbeidet.

La oss nå sette oss ned vi med all denne verdifulle erfaringen, og komme frem til en løsning på disse problemene som er til alle sitt beste, barn og foreldre.

mvh
Annette Olsen